IP er en type internettstandard/protokoll. Det vil si at den angir regler eller oppskrifter som maskiner og programmer må følge ved sending av informasjon. IP, også kjent som internettprotokollen, tar seg av kommunikasjon mellom maskiner. Den sørger altså for at pakkene som sendes mellom tjener og klient finner fram. Måten dette gjøres på er at alle maskiner som er koblet til internett får sin unike IP-adresse. Den kan på en måte sammenliknes med en gateadresse, og består vanligvis av fire tall adskilt med punktum. IPv4 er den eldre versjonen av IP-adresser. Denne versjonen har IP-adresser som er 32-bits numeriske verdier skrevet i desimalsystemet. Denne modellen begrenser antallet IP-adresser til rundt 4 milliarder adresser. Dette skaper naturligvis problemer ettersom vi er langt flere mennesker på jorda. IPv6 derimot, har 128-bits skrevet i det heksadesimale systemet. Dette skaper muligheter for utrolig mange adresser, og er allerede tatt i bruk. Det er mulig å ha omtrent 3.4 x 1038 mulige adresser.

TCP (Transmission Control Protocol) er en av to nettverksprotokoller. TCP angir hvordan pakker skal sendes og mottas, slik at filer blir sendt på riktig måte. Det innebærer hvordan det som sendes, skal deles opp i pakker, i tillegg til hvordan pakkene skal settes sammen igjen når de kommer fram. Dette gjøres ved at tilleggsinformasjon legges til i pakkene som sendes. Denne tilleggsinformasjonen kalles en «header». I tillegg til dette kan TCP brukes til å undersøke om alle pakker har blitt mottatt, og på denne måten la oss kontrollere at all informasjon som skal sendes, blir sendt.

TCP er den mest brukte protokollen på nett, ettersom den anses som den mest pålitelige. Det er fordi TCP setter opp en sesjon hvor sender og mottaker kommuniserer for et best mulig resultat. Pakkene blir sendt enkeltvis, og TCP venter på bekreftelse fra mottakeren før den sender videre. Pakkene sendes altså i sekvens. UDP (User Datagram Protocol) derimot, setter ikke opp en sesjon, men sender pakkene i en strøm. Denne nettverksprotokollen bruker ikke unike identifikatorer eller sekvensnumre, men har bare en sluttsjekk, og er derfor mer utsatt for feil. Problemet kan være at ikke all informasjonen når fram til klienten fra tjeneren. Dette er ulempen ved å sende alt i en strøm uten å ha etablert en sesjon. TCP hadde laget en sikker kobling og fått vite om ikke alt nådde fram. Til gjengjeld er UDP raskere enn TCP og brukes derfor i for eksempel multiplayer spill eller videostrømming hos tjenester som f.eks Youtube. Hovedforskjellen mellom TCP og UDP er at det ikke blir etablert en sesjon i UDP-protokollen, og at hastigheten spiller en viktigere rolle.

Vi har også noe som kalles for unicast, multicast og broadcast. Unicast er når det blir sendt informasjon fra en sender til kun en mottaker. Dette kan for eksempel være fra nettverk A til nettverk B via to forskjellige IP-adresser. I multicast er det en/flere sendere og en/flere mottakere. En broadcast sender fra en enhet til alle på nettverket. UDP blir som oftest brukt for multicast og broadcast

Grafikkprosessor (skjermkort) eller GPU (Graphics Processing Unit) er en prosessor som behandler grafikken i nyere datamaskiner. Bildene (eller det grafiske) du ser på monitoren består vanligvis av flere millioner piksler (antallet kan variere basert på innstillinger). Derfor trenger en datamaskin å avgjøre hva den skal gjøre med all denne informasjonen for å kunne skape et bilde. For å klare denne oppgaven trenger maskinen noe som kan oversette binær data fra prosessoren og gjøre den om til et synlig bilde. Denne oversetteren er det vi kaller for grafikkprosessoren.

GPU fungerer på mange måter som en CPU, men er dedikert til å behandle hovedsakelig grafikkdata. Datamaskiner kan ha hovedsakelig to typer grafikkort. Man kan enten ha integrert grafikk, eller dedikert grafikk. Skjermkortet (dedikert grafikk) er ofte plassert på et eget kort eller enhet i datamaskinen, og får sine ordre og data fra hovedkortet. Som oftest er det stasjonære datamaskiner som har behov for kraftige GPU-er ettersom at de har mer krevende oppgaver relatert til grafikk. Integrert grafikk derimot, er en GPU som er bygd inn i selve prosessoren. Denne har ikke separat minne og må derfor dele systemminne med CPU-en. Siden denne typen GPU er integrert i prosessoren, så bruker den mindre energi, noe som gir lengre batterilevetid. Integrert grafikk finner man som oftest i laptop eller systemer med mindre formfaktor.

Enkelt forklart avgjør en GPU hvor fort maskinen klarer å oppdatere skjermen når det kommer til oppløsning og bildehastighet. GPU-brikker har som hovedoppgave å behandle og vise data fra for eksempel videospill eller grafiske programmer. En kraftig GPU er vesentlig dersom man ønsker høy oppløsning og høyere bildefrekvens.